Iliadens Mega

Iliadens Mega viste seg å være en allsidig dame. Vi ble trent til mye forskjellig, men det var først og fremst jakt vi satset på. Hun har premiering på jaktprøver i åpen klasse. Utover jakt, så var det spesialsøk hun har fokusert på og hun var godkjent kreftsøkshund.

Mega var først og fremst en jakthund, men hun var også trent litt i agility, lydighet, spor og feltsøk. Hun ble trent mye på spesialsøk og hun kunne detektere både narkotika og kreft. Hun var veldig ivrig når hun jobbet og hun ga alt i søket.

Mega er mor til "søstrene sisters": Stella, Indi, Vega og Alfa og Ran fra første kull, som alle ble hos oss. De har jo selvfølgelig flere søsken og så langt er kun en sønn, Tyr, dessverre død. Hun har videreført mange av sine egenskaper til sine avkom.

Jeg håper å se igjen mye av Mega i Coonan og Springfield, men det vil tiden vise.

Mega har alltid vært en veldig dyktig mor og etterhvert bestemor, oldemor og tippoldemor. Hun har bidratt med å prege alle valpene hos Kennel Ometyst. Hun var veldig varsom og følsom når valpene var helt små. Jeg fryktet aldri at hun skulle legge seg på en av valpene. Hun koste seg alltid med valpene og ble ikke lei dem, enten det er hennes egne eller andres.

Iliadens Mega, sammen med Bivråkens Dali, var starten på springereventyret. Dali døde dessverre rett før han ville blitt 13 år. Nå når begge disse er borte, så er en epoke over. 

Julen 2012

Mega ble 15 år, 5 mnd og 9 dager. Hun var stort sett alltid med meg og hun ville helst vite hvor jeg var. Det er jo ikke slik at jeg mangler hunder å være glad i, men det er alltid noe særskilt med den eldste og jeg er selvfølgelig lei meg. Heldigvis har jeg ikke tid til å sture, da det er tusen arbeidsoppgaver som venter og hunder som trenger stell, trening og kos.

 

I det siste tiden fikk hun litt alderdomsproblemer, som vi løste en stund. Hun mistet matlysten, men håndforing med kjøttdeig etc fungerte en stund. Til slutt stoppet hun helt å spise og drikke og jeg forsto at nå var det ikke mer å gjøre. Jeg var med henne det meste av tiden til siste slutt, bare avbrutt av stell av øvrige hunder. Jeg fikk meg ikke til å reise til veterinær, så hun døde naturlig. Det var ingen lett løsning for noen av oss, men en veldig naturlig slutt. Hjertet stoppet fredag 23.4 kl.10.10.